I morgen skriver vi 21. desember og årets lengste dag. Dette er en merkedag feiret gjennom århundrer og som symboliserer at det nå igjen går mot lysere og lengre dager, vår og sommer.I

For mange er dette en viktig og fin dag- en dag som står for håp, lys og glede ved å tenke på at dagene blir lengre og at sola igjen blir varmere og mer synlig.

For andre står denne dagen for det motsatte. Det trygge, rolige og omfavnende mørket forsvinner mer og mer, og det blir etterhvert erstattet av påtrengende mye lys, lyd og aktivitet.

Årets variasjoner får vi ikke påvirket. Vi må leve i og med det, på både godt og vondt. Det er fort gjort å gå seg vill når tankene blir for store og gjøremålene mange, og det kan være vanskelig å se det vakre i det små.

Men det er kanskje nettopp disse små stoppunktene i hverdagen som kan være en viktig forankring i livet og i oss selv, og som kan gi oss litt mer motstandskraft i møte med alt det andre livet byr på. Jeg håper du kan ta deg tid til å virkelig nyte den gode dunputa du har, eller bare kjenne etter hvor myke og varme ullsokkene kjennes mot føttene. Kanskje kan du ta noen minutter å se ut på dompapen, pilfinken eller blåmeisen, eller ta inn over deg hvor vakker blomsten til en asalea faktisk er. Kanskje smaker tacoen ekstra godt i kveld hvis du virkelig kjenner etter på de ulike smakene og konsistensene, eller hva med å sette deg foran vedovnen og kjenne varmen bare bre seg gjennom kroppen.

Jeg ønsker deg alt godt for årets vintersolverv, og håper du finner de små, gode øyeblikkene.

20122025